Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Fenotype = Kombinasjon av arv og miljø. Vi trenger derfor gode data på kuas fenotype (for eksempel mål på kuas prestasjon) for å kunne beregne avlsverdier for aktuelle egenskaper i avlsmålet. Kuas fenotype eller fenotypiske uttrykk, er en kombinasjon av hvilke gener kua har arva, hvordan genene er satt sammen, og hvordan genene blir påvirka av miljøet kua har stått i fra ho var kalv. Miljøeffekten vil påvirke hvordan kua presterer og hvordan genene kommer til utrykk (kalles for epigenetikk). Det kan dreie seg om «miljø»påvirkning her og nå, men også hendelser lenge før kalven / kviga har blitt melkeku (kalles for permanent miljøeffekt). Les hele artikkelen fra Buskap 2/2026 HER
Siste nytt
Dårlige kalver gir dårlig bondehumør
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Sinkufôring kort fortalt
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.